Spontanabort under graviditeten. Spontanabort betyr at en graviditet avbrytes av seg selv og fosteret støtes ut av livmoren før det har vokst verdig. De fleste spontanaborter skjer før uke 12 og det kan godt hende at man ikke engang merket at man var gravid.
Spontanabort er ganske vanlig og betyr i de fleste tilfeller at det ikke er noe feil på en egen kropp. En spontanabort minsker heller ikke muligheten til å bli gravis i fremtiden. Man sier at det er en spontanabrot om graviditeten avbrytes spontant før uke 22 og deretter regnes det som fosterdød. Før 2008 gikk grensen mellom spontanabort og fosterdød ved uke 28. En spontanabort kan for visse føles tungt, imens det for andre er lettende. Både de som rammes av spontanabort og de som står personene nær kan på ulike måter reagere når en spontanabort inntreffer.
Undersøkelser viser at alt fra 10-25% av alle klinisk erklærte graviditeter stuller i en spontanabort. De såkalt kjemiske graviditetene står for 50-75% av alle spontanaborter. Dette inntreffer når en graviditet avsluttes kort etter befruktningen, hvilket resulterer i en blødning som ofte oppstår før kvinnens mens. En kvinne kanskje aldri innser at hun var gravid når hun opplever en kjemisk graviditet.
Det finns mange varierende termer og perioder ved en spontanabort som kan være forvirrende. Det finns ulike typer spontanaborter, ulike behandlinger for hver type og ulik statistikk for hva din risiko er for å rammes av en spontanabort. Følgende informasjon gir et bredt overblikk av spontanaborter. Informasjonen gis fir å utruste deg med kunnskap slik at du forhåpentligvis ikke føler deg så ensom eller blir deprimert om du står innenfor en situasjon med spontanabort. Som de fleste graviditetskomplikasjoner skal du huske at den beste personen som du oftest kan snakke med og stille spørsmål til er fastlegen din eller jordmor.
Mellom 50-70% av alle spontanaborter som inntreffer under det første trimesteret årsakes mer eller mindre tilfeldig på grunn av kromosomavvikelser i det befruktede egget. Oftest betyr dette at egget eller spermien som befruktede egger hadde feil antall kromosomer, hvilket betyr at egget ikke kan utvikles som det skal. Man kan se dette som kroppens måte å ta bort noe som ikke skulle ha utviklet seg til et friskt barn. Det er veldig uvanlig, men spontanaborter kan i noen tilfeller komme av eksempelvis misdannelse i livmoren, hormonforstyrrelser eller noen infeksjon hos den gravide kvinnen. Om årsaken til en spontanabort finns hos mannen kan det handler om unormale spermier eller en blodtype som kvinnens kropp reagerer negativt på. Kvinnen kan da produsere antikropper mot partnerens blod hvilket i sin tur kan angripe fosteret.
Av og til årsakes en spontanabort av problemer som oppstår under den tidlige utviklingen. Dette kan være at egget ikke utvikles korrekt i livmoren eller at embryoet har strukturelle defekter som hindrer det fa å utvikles. Leger gjør normalt ikke noen undersøkelse av en frisk kvinne som får en spontanabort, hvilket gjør det vanskelig å vite hva de kommer av. Uansett om en undersøkelse gjøres, etter to eller tre spontanaborter så er det bare halvparten av tilfellene man kan si årsaken til. En spontanabort årsakes ikke av stress, trening, sex eller bading!. I mange tilfeller kan ikke en lege snakke om hva forårsakede en spontanabort.
Det man vet er at narkotika og også røyking øker risikoen for spontanabort. Risikoen øker også om kvinnen er over 30 år når hun blir gravid. Om du går tre spontanaborter etter hverandre på omtrent samme tidspunkt inn i graviditeten er det bra om du kontakter en gynekolog for å få hjelp med en undersøkelse.
Les også om hva som skjer etter en spontanabort.
Årsaker til en spontanabort indikerer (men er ikke begrenset til) grunnene under:
For kvinner generelt i barnefødende alder kan risikoen for å rammes av en spontanabort variere fra 10-25%. For helt friske kvinner ligger risikoen i gjennomsnitt på 15-20%.
En økning av mors alder øker risikoen for spontanabort:
Det vanligste symptomet på spontanabort er en blødning og att det gjør vondt i magen eller underlivet, omtrent som kraftig menssmerter. Blødningen bruker å inneholde en del slim og tynn væske, iblant også blodklumper. Om du opplever noen eller alle av disse symptomene er det viktig å kontakte fastlege for å vurdere om man kan ha blitt rammet av en spontanabort.
Spontanabort er ofte en prosess og ikke bare en hendelse. Det finns mange ulike stadier eller typer av spontanaborter. Det finns også en hel den informasjon å lære seg som om sunn fosterutvikling, slik at du kan få en bedre oppfatning om hva som skjer med din graviditet. Gjennom å forstå den tidlige fosterutviklingen og utviklingen under det første trimesteret så kommer du til å vite hva fastlegen din er ute etter når det finns risiko for at en spontanabort har inntruffet.
For det meste kalles alle typer av spontanaforter for nettopp spontanabort, men du kan høre av din fastlege henvise til andre navn på spontanabort slik som:
In komplett spontanabort: En in komplett spontanabort er da kun det som hører befruktningen til som da støtes bort. Mage eller ryggsmerter kan komme med følge av blødninger med åpen livmorhals. Spontanabort er uunnværlig på grunn av utvidelse av livmoren og/eller at det finns hinnebristninger. Blødning og kramper kan sitte igjen om en spontanabort er in komplett. Kontant fastlege.
Komplett spontanabort:En komplett spontanabort inntreffer ved såkalt mola graviditet (komplett mola = uten foster). Embryoet eller produktene av befruktningen har blitt tømt ut av livmoren. En mola graviditet kan kjennes igjen når man merker at livmoren raskt vokser eller gjennom at man har veldig kraftig graviditets kvalme. Når det oppdages trengs det trolig akutt skraping av livmoren, en komplett spontanabort kan bekreftes gjennom ultralyd.
Partiell mola: Resultatet av en genetisk feil under beregningsprosessen som leder til vekst av unormalt vev i livmoren. Partiell mola betyr med foster. Mola graviditeter innebærer normalt en utvikling av et embryo som ofte medfører de vanligste symptomene på graviditet, inklusive en positiv graviditetstest og kraftig kvalme.
Druebyrde: Denne typen av spontanabort er uvanlig og risikoen er så liten som èn promille. Druebrød innebærer at det dannes vannfylte blærer isteden for et foster. De fleste druebyrder støtes ut naturlig under en tidlig del av graviditeten, men av og til begynner blødninger og spontanaborten kommer ikke før tredje eller fjerde måneden. Man kan ved druebyrde få oppkast og sterke smerter.
For drøyd spontanabort: Kvinner kan oppleve en spontanabort uten å vite om det. En for drøyd spontanabort er når fosterets død har inntruffet, men kroppen ikke reagerer med å støte det ut. Det er ikke kjent hvorfor dette skjer. Tegn på denne typen av spontanabort skulle kunne være mangel på graviditetssymptomer om fraværende hjertelyd som kan høres ved ultralyd.
Gjentatt spontanabort: Defineres som tre eller fire spontanaborter etter hverandre. Det er veldig uvanlig og rammer kun en knapp prosent av alle par som prøver å bli gravide. Det kan ramme både kvinner som tidligere har fått barn og som prøver å bli gravide igjen eller det kan ramme kviner som prøver å bli gravide for første gang. Om du har opplevd flere spontanaborter på rad med samme partner og vil bli gravid igjen tilbyr det vanligvis en barnløshetsutredning. I denne undersøkelsen ser man både på egg og spermier for å se og det finns noen arvelige faktorer, genetiske årsaker eller kromosonsykdommer som kan gi en forklaring til spontanaborten.
Embryonal graviditet: Ett befruktet egg festes i livmorveggen, men fosterutviklingen begynner aldri. Ofte finns det en fostersekk med eller uten den gule sekken, men det mangler fosterets vekst.
Utomkvedshavandenskap: Dette innebærer at graviditeten skjer utenfor livmoren, det vil si at ett egg blir befruktet, men ikke festet i livmoren. Oftest fester det seg i egglederen, men det kan også festes i eggstokkene, livmorhalsen eller bukhulen. Behandling trengs umiddelbart for å stoppe utviklingen av det innplantede egget. Om utomkvedshavandenskapikke behandles raskt kan det ende i alvorlige komplikasjoner for mammaen. Tegn på utomkvedshavandenskapkan være at man har vondt ved siden av underlivet eller store smerter som kan komme fra egglederen eller eggstokkene. De fleste tilfellene oppdages det innen to måneder etter befruktning.
Det fremste målet med behandling under eller etter en spontanabort er å forhindre blødning og infeksjoner. Desto tidligere du er i graviditeten når du rammes av spontanabort, desto mer trolig er det at kroppen din kommer til å utvise alt fostervev og at det ikke kommer til å kreve ytterligere medisinske prosedyrer. Om kroppen ikke støter ut alt vev selv så er det vanligste inngrepet som utføres for å stoppe blødningene og for å forhindre en infeksjon en skraping. Legemidler kan skrives ut for å hjelpe til med å kontrollere blødningene eller at skrapingen er gjort. Blødningen bør nøye overvåkes når du er hjemme og om du merker en økning av blødninger eller får feber er det best å umiddelbart ringe fastlege.
Ettersom årsaken til de fleste spontanaborten kommer av kromosomavvikelser er det ikke mye som kan gjøres for å forhindre dem. Ett viktig steg er å være så frisk som mulig før befruktningstilfellet for å skape en sunn atmosfære for å bli gravid. Her har du noen tips på hvordan du kan sikkerhetsstille at kroppen er optimert for framtidig graviditet:
Når du har oppdaget at du er gravid er målet fortsatt å holde seg så frisk som mulig. Dette for å skape et sunt miljø for barnet å vokse i:
Dessverre kan spontanabort ramme hvem som helst. Kvinner blir ofte sittende igjen med ubesvarte spørsmål om sin fysiske form, sin emosjonelle gjenoppretting og om å prøve å bli gravid igjen. Det er veldig viktig at kvinner prøver å holde kommunikasjonen åpen med familie, venner og helsepersonell under denne tiden.
De som leste avsnittet om spontanabort under graviditeten leste også om når du har eggløsning.
Ingen Mer artikkel å laste
Ingen flere innlegg å laste
