Dåp. Barnedåpen er tilfeller det man lover at gut kommer til å være der i alle situasjoner i barnets liv. I dag ser dog mange på barnedåpen som en seremoni der barnet får navnet sitt. Barnet har antagelig allerede fått ett navn som er registrer hos skatteverket, men en dåp er en måte å feire dette.
Ifølge den norske kirke så er dåpen den synlige bekreftelsen på hvert menneskes tilhørighet med Gud og dåpsgudstjenesten er en gledens fest for livet. Dåp er egentlig ingenting som skal knyttes til barn, da mennesker i alle aldrer kan døpes. Det fins ingen aldersgrense, men vanligvis for bar er at de døpes når de er mellom 3 og 6 måneder. Grunnen til at barn vanligvis døpes i denne alderen er hovedsakelig det praktiske. Barnet er vandt til å bli holdt i favnet, og det er oftest ikke for tung og det er ofte nå den arvede dåpskjølen passer.
Evangeliet om Jesus og barna:
Folk kom til Jesus med barn for att han skulle røre ved dem. Men apostlene viste bort dem. Når Jesus så det ble han arg og sa: «La barna komme hit til meg og hindre dem ikke: Guds rike tilhører sådanne som de. Sannelig den som ikke tar imot Guds rike som ett barn kommer aldri dit inn.» Og han tok dem i favnen, la hendene på dem og velsignet dem. (Mark 10:13-16).
Dåpen er for de flestese kirker hva man kaller for en medlems start. Dette betyr at man automatisk også skrives inn i den norske statskirke når man blir døpt. Døpes man av en prest i den norske kirke blir man medlem i den norske kirke og om man døpes av en prest i en katolsk kirke blir man medlem der. Lengre ned på denne siden kan du lese mer om:
Dåpen er ett av de kristne kirkens sakramenter som er innstiftet av Kristus. Gjennom disse gir Gud gjennom jordiske middel mennesket del av det himmelske livet. For at en dåp skal være gyldig ifølge kristendommen så må det skje med vann. Vann er ett nødvendig element men ulike samfunn ser ulikt på hvordan vann skal komme i berøring med den døpte. Vanlig vis så heller man på vann på den døptes hode. Før var det vanlig at dåpen var en del av søndag gudstjenesten, men nå er det vanlig med egne dåpsgudstjenester. Innholdet kan påvirkes etter foreldrenes ønsker så ta opp dette under en dåps samtale. Deler som inngår i den norske kirkens gudstjeneste er vanligvis:
Å bli gudfar eller gudmor er en veldig hederfull oppgave og personene skal i all fremtid være et føredøme for den som døpes. For en tid siden så inngikk det i fadderskapet at man skulle gå inn som adoptivforelder om foreldrene av noen grunn skulle gå bort. Fadderen er den som ifølge tradisjonene skal holde barnet i dåpen. Dette er en tradisjon som går langt tilbake og ble innført for at moren ansås uren under 40 dager etter fødselen og fikk derfor ikke gå i kirken (før skulle barnedåpen skjer senest åtte dager etter fødselen). For å få lov til å bli gudmor eller gudfar må personen være døpt helst også konfirmert. En viktig del av fadderskapet ifølge kirken er å ha ansvar for barnets kristne tilhørighet.
Fadder og gudforelder er samme sak. En fadder skal være et forbilde for barnet og være der med råd, støtte og oppmuntring.
For å være fadder kreves det bare at man selv er døpt. Det finns igjen grense for hvor mange fadere man får ha, og man trenger ikke ha noen fadder i det heletatt om man ikke vil. Om du velger å ha fadder så velg noen som du har stort fortroende for. Det kan være en slektning eller en nær venn.
Ved en barnedåp er det vanlig at man gir presanger til barnet. Ofte er det noe som kan være som et minne for barnet senere i livet. Eksempel på klassiske presanger er minnesskjeer, sølvsparegriser, lyseskaper osv. Det er også vanlig at barnet får et lite økonomisk bidrag, som en startkapital å begynne livet med. Leker og andre praktiske og morsomme ting er heller ikke uvanlig at man gir. Noe som alle i alle fall foreldrene bruker å sette pris på er en avstøpningssett så man i 2D eller 3D kan forevige minnet av barnets små hender og føtter.
Ett tips er å sende ut en ønskeliste på hva dere vil ha i forvei, på denne måten får dere hva dere ønsker dere. Det finns mange steder som lager denne typer av ønskelister som selger masse babytilbehør og klær.
Hvordan man gjør innbydelsen er veldig ulikt. Skal man bare by inn de aller nærmeste kanskje det holder at man sier det når man treffes eller ringer og ber de inn er par uker i forvei. Det kan likevel være fint med en formell innbydelse til et slikt tilfelle. Det finns mange sider på netter der man kan designe og bestille sine egne innbydelser.
Hva skal man skrive i innbydelsen? Det trengs ikke å være så voldsom. Det viktigste er at nødvendig informasjon kommer med. Hvor? Når? Hva feier vi? Hvilken kirke? Hvilken dag? Hva bys det på? (så gjestene vet om de skal spise først). Når skal man senest fortelle om man kommer eller ikke? osv. Så kan man også si avhengig på situasjonen inkluder veibeskrivelse samt ønskeliste om det passer inn.
De som leste avsnittet om barnedåp leste også mer om å navnefest og om hvordan smokk- og tommelsuging påvirker tennene.
Ingen Mer artikkel å laste
Ingen flere innlegg å laste
