Din fødsel settes i gang når du har gått over tiden og fødselen ikke kommer i gang av seg selv. Det er alltid best for både kvinne og barn om naturen får gå sin gang. Om fødselen ikke starter så får man iblant hjelpe naturen litt på veien.
Om din fødsel ikke starter av seg selv kan man trenge å gjøre et igangsetning forsøk. Når dette skjer varierer mellom ulike sykehus. På en del fødselsavdelinger skjer et igangsettings forsøk etter 42 fullgåtte uker, mens på andre klinikker venter ytterligere èn full uke. Din jordmor kommer til å fortelle deg mer om dette om det skulle bli aktuelt for deg.
Om barnet har blitt til ved kunstig befruktning så er visse klinikker mer forsiktige og lar kanskje ikke graviditeten pågå lengre enn 41 fulle uker. Andre klinikker gjør ingen forskjell på kunstige- eller vanlige befruktninger, men bruker den vanlige 42 ukers praksisen.
Bedømming om du skal settes i gang
Før man tar avgjørelsen om at du skal settes i gang kommer legene til å undersøke deg. Barnets hjertefrekvens kommer til å registres og eventuelt måler man sammentrekningene. Med ultralyd måler man også mengden fostervann. Gjennom en gynekologisk undersøkelse så bedømmes livmorhalsens modenhet. Ut i fra dette besluttes det hvordan man skal gå videre. Vanlige alternativ er:
Du får tid for en ny bedømming om ett par dager.
Legger opp middel for å modne livmorhalsen.
Amniotomi, det vill si å stikke hull på fosterhinnen.
Du kan få drypp som setter i gang riene.
Dette betyr ikke at det er sikkert at det blir fødsel de nærmeste dagene, det kommer an på hvor ”moden” graviditeten er.
Mer om: Hva skjer etter fødselen?
Ulike metoder for igangsetning
Om det besluttes att du skal settes i gang så finns det flere ulike metoder som kan brukes. Noen av igangsettingsmetodene er:
Drypp med oxytocin. Dette er et rie stimulerende hormon som kroppen allerede naturlig utløser fra hypofysen under riene. Dette gir vanligvis via en kanyle i hånden. For at denne metoden skal kunne tas i bruk må livmortappen være oppmykt. Dryppet gjør så riene kommer i gang, men dessverre kan riene også bli mer intensive og smertefulle enn ved en naturlig fødsel.
Sprekke hinnene. Dette er en annen metode som kan brukes for å sette i gang eller hjelpe på en fødsel. Det innebærer at fosterhinnene punkteres så barnets hode kan trenge lengre ned i kanalen og trykke på mot livmorhalsen. Å sprekke hinnene brukes iblant for å få i gang de første riene.
Tabletter eller salve med prostaglandin. Prostaglandinet føres opp i skjeden og kan brukes for å mykne opp livmortappen. Av og til er dette nok for at fødselen skal starte på vanlig måte.
Hvordan gjøres det under en medisinsk igangsetting?
Livmodermunnen undersøkes for å se om den fortsatt er fast og stengt eller om det allerede har begynt å mykne opp som forberedelse på fødselen. Om livmormunnen er fast og stengt brukes det ofte en hormonlignende blanding, prostaglandin for å hjelpe livmormunnen å modne. Om den allerede er moden kan riene settes i gang gjennom at man stikker hull på fosterhinnen. Utover dette kan man gi oxytocin som et et hormon kroppen selv skiller ut i små doser gjennom hele graviditeten og i høyere doser under riene, dette gir intravenøst i drypp for å provosere frem riene.