Keisersnitt. Keisersnitt er en fødselsmetode som brukes når vaginal fødsel av en eller annen grunn ikke er mulig eller ønsket. Keisersnitt utføres gjennom ett snitt i bukveggen. Ofte går ett keisersnitt raskt fra at bedøvelsen blir satt til at barnet er ute tar det bare noen minutter.
Det finns tre typer av keisersnitt. Planlagt snitt, akuttsnitt og katastrofesnitt (også kalt urakutt snitt). Snittet kan være av typen bikinisnitt eller medellinje snitt. Bikinisnitt leggs på tvers under navlen og navnet kommer fra at det oftest går an å skule under en bikini. Modellinje snitt går på langs fra pubisbenet opp til navlehøyde. Ved et keisersnitt så medvirker alltid en lege (ofte en gynekolog) samt fødselsjordmor, operasjonssykepleier, narkosesykepleier og eventuelt en hjelpepleier. Ved akutte keisersnitt er også en barnelege tilstede. Snittet utføres med ulik bedøvelse avhengig av situasjonen. Vanlig er at man gir spinal- eller epiduralbedøvelse (ryggbedøvelse) hvilket gir kvinnen mulighet til å være våken under operasjonen. Av naturlige årsaker utføres eksempelvis alltid katastrofesnitt i narkose.
Her føler en kort beskrivelse av de ulike typene av keisersnitt:
Planlagt keisersnitt – Halvparten av alle snitt er planlagte og utføres normalt én uke før den beregnede termindatoen. Som navnet lyder er operasjonen planlagt på en bestemt dato. Årsakene til at snittet varierer kan eksempelvis være at barnet ligger med baken nedover (såkalt setestilling), kvinnen er veldig redd for en vanlig fødsel, barnet er større enn normalt, bekkenet er for lite, mammaen har revnet mye ved tidligere fødsler, mammaen har svangerskapsforgiftning eller barnet vokser dårlig å må føde lenge før termin.
Akutt keisersnitt – Dette utføres om det oppstår komplikasjoner eller fare for mor og/eller barn under fødselen. Alle snitt som gjøres etter at fødselen har startet regnes som akutte. Avgjørelsen om at barnet skal fødes gjennom keisersnitt tar i samråd med lege og den gravide kvinnen. Bare i akutte tilfeller så forklares så forklares ikke årsaken til et keisersnitt i forveien til foreldrene. Årsaker kan være at: Riene er for svake for å drive fødselen fremover, barnet virker ikke å ha det bra eller at alvorlige komplikasjoner har oppstått under fødselen.
Katastrofesnitt – Som navnet antyder er det hastvert når dette utføres. Snittet minner om et akutt keisersnitt, men her må barnet ut så fort som mulig innen få minutter. Dette utføres når under narkose der kvinnen sover.
Er det ikke noe hastverk så får mammaen i de fleste tilfeller ryggbedøvelse slik at hun kan være våken under inngrepet. Hun er da bedøvet fra brystet og ned til lårene. Pappaen får normalt være i rommet under et keisersnitt. Ved katastrofesnitt der kvinnen blir lagt i narkose får ingen pårørende være tilstede under operasjonen.
Selve snittet som gjøres er vanligvis omtrent 15 cm langt. Har man tid legger man et såkalt bikinisnitt og er det hastverk velger legen heller av og til å legge snittet fra navlen og ned mot pubis ettersom dette går fortere. Når snittet er lagt åpnes livmoren og legen løfter ut barnet. Morkakentas også ut og så sys livmoren og bukveggen sammen. Etter snittet får mammaen ligge på en oppvåkningsavdeling til bedøvelsen eller narkosen har gitt seg. Barnet får da være med pappen eller en nær pårørende. Etter oppvåkningen flyttes familien til en nyfødtavdeling der de får være til kvinnen har blitt bra nok til å kunne reise hjem.
De som leste avsnittet om keisersnitt leste også om en fødsels ulike faser og om barnets utvikling den første tiden.
Ingen Mer artikkel å laste
Ingen flere innlegg å laste
