Mange barn i Norge starter livet med blå øyne for så å skifte mot mer grønt eller brunt. Øyenfargen bestemmes like mye av arvet fra mammaen som fra pappaen til barnet. Brun farge er dominant så dette anlegget tar over om det arves videre til barnet.
Hvilken øyefarge ett barn får til slutt er vanskelig å gjette, men ut i fra genetikken kan man dra noen konklusjoner. Det finnes dog ingen genpar som påvirker så det er ikke helt enkelt å spå på forhånd og til stor del er det tilfeldigheter som avgjør.
Den vanligste øyenfargen hos mennesker er brun. I Nord-Europa finner man flest mennesker med blå øye, men det er faktisk bare 8% av verdens befolkning som har blå øyne. Forskning sier at blå øye ser bedre i mørket enn andre farger. Grønne øyne er relativt uvanlig og bare 1-2% av verdens befolkning har grønne øyne.
Hvor mye ser ett nyfødt barn? Les også om synet hos barn.
Øyenfargen hos ett barn avgjøres av hvilke arvemateriale de har fått fra sine foreldre. Arvemateriale finnes i kromosomene og i hvert kromosompar kommer den ene kromosomene fra pappaen og den andre fra mammaen. Begge disse kromosomene inneholder materiale for øyenfarge, hvilken gjør at barnet kan få en øyefarge fra sin mamma eller sin pappa. Den øyenfargen som til slutt syns på barnet bestemmes av hvilken kombinasjon av arvet du har fått.
Om ett barn får arvet for blå øyenfarge fra både sin pappa og sin mamma så får barnet blå øyne. Om derimot barnet får arvet for brun øyenfarge fra begge sine foreldre får barnet brune øyne. Om barnet derimot får ett anlegg for blå øyne og ett for brun så blir barnet brunøyd. Dette er på grunn av at brun farge dominerer over det blå. Barnet får her dog bære med seg ett anlegg for blå øyne som godt kan arves videre til neste generasjon.
Øyenfarge er ikke det beste eksempelet på å se på gen- og arvelære. Dette da ett barns øyenfarge egentlig styres av i dag tre kjente genpar som ikke bare ett. Visse forskere tror også at det kan finnes enda fler som ikke er oppdaget, genpar kan påvirke vår øyenfarge. I grunnen fungerer det som beskrevet over.
Om barnet får ett gen for blå øyne fra sin mamma og ett gen for brune øyne fra sin pappa så kommer barnet få brun øyne. Dette kommer av at den brune fargen som produserer mer pigment enn den blå fargen er dominant. Det er dog ikke så sikkert at barnet får brune øyne bare fordi pappaen har brune øyne. Dette kommer av at han kan være bærer av gener for andre øyenfarger tross at han selv har brune øyne. Det er med andre ord genene for øyenfarge som styrer hvilken farge barnet får på øynene ikke den faktiske øyenfargen foreldrene har.
Øyenfargen bestemmes av gener, men det betyr ikke at øyenfargen ikke endres over tid. Ofte fødes barn her i Norge (kaukasiske barn) med blå eller grå øyne som senere kan skifte til eksempelvis brun eller grønn. Afrikanske og asiatiske barn fødes derimot som regel med mørke øyne. Fargen på øynene kommer av pigmentet melanin, som produserer i stromacellene i den fargende delen av øyet som heter iris.
Det som avgjør øyenfargen er mengden pigment. Har cellene en stor mengde pigmenter blir øynene brune eller svarte. Har de veldig lite pigment reflekterer cellene fremfor alt blått lys, akkurat som når små molekyler i luften gir himmelen dens blå farge. Hvilken farge øynene til slutt får bestemmer av den ”oppskriften” på melanin som ligger i cellenes DNA. Hos nyfødte barn har dog ingen av cellene begynt å lese denne oppskriften enda, denne prosessen innledes først når barnet for første gang åpner øynene utenfor livmoren.
Hvor lang tid denne prossesen tar varierer. Hos visse nyfødte barn skifter øynene raskt farge, imens hos andre barn tar det lengre tid. Iblant kan det ta flere år før den endelige øyenfargen er på plass. Øyenfargen kan også endre seg senere under livet, hvilket kommer av genenes aktivitet kan øke eller minske.
Hvor mye ser ett nyfødt barn? Les også om synet hos barn.
De som leste avsnittet om barns øyenfarge leste også mer om barns synsutvikling samt om barns utvikling.
Ingen Mer artikkel å laste
Ingen flere innlegg å laste
