Dere klarte dere gjennom fødselen og nå venter den spennende første tiden med barnet deres. Hvordan man opplever denne tiden er veldig individuelt, for noen er det som en kjærlighets rus slår mot en, og for andre er det som et mareritt med bare uro.
Hvis det er det første barnet er det veldig om forvirrende og man forstår knapt at man blir sendt hjem fra sykehuset etter bare noen dager. Hvordan skal man gjøre det nå? Hvordan fungerer barnet? Tenkt om det slutter å puste? Mange spørsmål vekkes når man drar fra den trygge fødselsavdelingen. Lenger ned for du informasjon om barnets utvikling de første tre månedene.
Ikke vær rett for å be om hjelp. Det er lett å føle at man skal klare å håndtere alt selv, men hvorfor skal man det om slekt og venner vil hjelpe til? Første tiden er dere begge kanskje hjemme heletiden, og så følger en tid da den ene forelderen er alene med barnet. Man vet aldri hvordan det fungerer, men normalt sett har man lite tid til matlaging, rydding og vasking. La da venner og familie som tilbyr seg å hjelpe til med støvsuging, vaske bad, lage mat og så videre slik at du får all tid du kan ha for å bli kjent med barnet ditt. Har du vanskelig for å få sovet nok, be om hjelp så du får avlastning og kan sove. Mangel på søvn gjør ingen glade, så har du mulighet pass på å sove så fort babyen sover for tro ikke at du skal få hvile når du selv har behov for det. Selv om det er koselig og fristende i starten og la barnet sove i deres seng så er det ingenting vi anbefaler. Fordelen med å ha barnet i deres seng er at man bare kan legge barnet til brystet og la det spise mens man selv kan halvsove (les mer om amming). Det har vist seg at krybbedød er vanligere når barnet sover i foreldrenes selg. Helsemyndigheten anbefaler derfor at alle barn skal ligge på rygg i egen selg minst de tre første månedene.
Omtrent 72 timer etter fødselen rammes ofte mammaen av noe som kalles for «tre dagers krisen». Denne kjennetegnes av gråt og sorg, hvilken kan komme som et sjokk for hennes omgivelser. Årsaken til dette er en hormonforandring for resulterer i et vulkanutbrudd av følelser ofte preget av uro og tanker rundt den lille babyen som nå finns og er en del av familien. Denne lille ”krisen” kan være vanskelig, men slapp av for den går over om ett par dager.
En nyfødt baby veier normalt mellom 2,8 og 4,8 kilo og er mellom 44 og 57 cm lang. Fødselsvekt og lengde varier mye, men jenter veier i gjennomsnitt 3,4 kilo og er 50 cm lange mens gutter er litt større med en gjennomsnittsvekt på 3,6 kilo og 51 cm.
Barnet kommuniserer allerede fra fødselen, men hender og kroppsspråk forklarer de deres behov og gir utrykk for følelser. Pustingen er ofte regelmessig den første tiden med kortere perioder med rask og langsommere pust. Neseborene hos det lille barnet er trange så det er fullt normalt at det lager litt lyd når det puster. Hikke er også vanlig hos nyfødte, dette er på grunn av sammendragninger i mellomgulvet og har ingenting med at barnet har spist på feil måte.
Barnet har fra starten av et behov av mat, varme, trygghet og nærhet for å vokse og føle seg trygge. Brystene på nyfødte barn kan ofte bli hovne og litt ømme, dette er heller ikke uvanlig at det kan komme lit melkelignende veske fra barnets brystvorter noe som kommer av hormonpåvirkninger fra mammaen. Normalt sett bør du ikke gjøre noen til i det heletatt med dette men bare la barnets brystvortene være så forsvinner det av seg selv. Skulle de bli røde hvilket er veldig vanlig kan det være et tegn på infeksjon og du bør da kontakte helsestasjonen.
Gråt og skrik er barnets måte å kommunisere på den første tiden om hun eller han vil ha noe. Mange barn har skrikeperioder da de kan være vanskelige å trøste, men man trenger ikke å være urolig for at det skal være noe feil med barnet så lenge det spiser som det skal og går opp i vekt og stort sett er fornøyd. Har barnet derimot andre symptomer sammen med skrikingen slik som feber, snørrete eller at de spiser dårlig skal man alltid kontakte helsestasjonen eller legevakt.
De fleste nyfødte barn er fornøyde når de for ligge ved brystet uansett om de ikke ammer så liker de den nærheten det gir. La barnet få amme så ofte det vil og så lenge som det føles bra (ler mer om barnet og kosthold den første tiden). Barn bør spise minst seks ganger i døyet for å få i seg nok væske og næring, de fleste barn spiser oftere enn dette. Morsmelken er den eneste næring barnet trenger helt opp til seks måneders alder. Da bør kan legge til andre ting i kosten som puré, grøt og næringsdrikker.
Døgnrytmen varier veldig bra barn til barn. Visse har allerede fra begynnelsen av en døgnrytme der de spiser og sover med jevne mellomrom og noe forutsigbare mellomrom. Andre er helt uregelmessige om man kan ikke forutse noen ting. I begynnelsen er det naturlig å la barnets behov styre over hvordan det skal spises og sove i hemmet. Men det bruker etter en stund å være slik at man lengter tilbake til mer kontroll og rutiner i hverdagen. Det går da an å forsøke å påvirke barnets tider og vaner. Jo eldre barnet er desto lettere er det å endre vanene, og det beste er å gjøre det helt klar for seg før man starter men å finne ut hva man vil skal forandres.
Men tiden blir det lettere å forstå og forutse barnets behov av søvn, mat eller bare nærhet. Man finner selv sine egne rutiner etter en stund. De fleste barn her i begynnelsen en nattesøvn på cirka ti til tolv timer, og uansett om de våkner et antall ganger i løpet av tiden so sovner de rask igjen.
I dag er det vanlig at barn under den første tider sover i foreldrenes seng, noe som gjør det lettere for mammaen den om nettene når hun ammer. Slipper man å reise seg opp er det ofte lettere å sovne igjen (men det er ikke noe vi anbefaler å gjøre). Vil man at barnet skal begynne å sove i egen seng kan man i begynnelsen prøve å få barnet til å sovne og sove den første delen av natten i sin egen seng. Det som er viktig å tenke på om barnet sover i foreldrenes seng er at spebarn kan risikere å komme i klem under natten. Om barnet er under tre måneder finns det en øket risiko for krybbedød om man sover i samme seng som barnet. Man kan isteden ha barnet i en barneseng stående nære inntil der man selv sover. Iblant kan man føle seg litt usikker på om det er riktig å prøve å påvirke barnets rutiner og det blir sjeldent lettere av at barnet ofte protesterer når man prøver å gjøre en forandring, men etter noen søvnløse netter kan man fort føle at noe må forandres.
Tenk på at alle andre meninger også regnes og at det er tross alt de voksne som gjennom sin erfarenhet og kunnskap vet hva som er best for barnet, uansett om ikke barnet innser det selv. Barnet trenger å ha mulighet på å klage og protestere, men får ikke alltid bestemme hva som skal gjøres. Barn har det bedre når de voksne tar ansvar for forandringer, uansett om det kanskje akkurat da strider mot barnets vilje. Prøver man å innføre en forandring og mislykkes med det er det ingen katastrofe. Alle foreldre opplever normalt sett bare lykkelige og mindre lykkelige forsøk på å endre rutinene.
Den første måneden etter fødselen så består barnets bevegelser for det meste av rene reflekser. De suger tidlig på fingrene og kan også kjenne forskjell på varmt og kaldt. Ett lite barn har dårlig tålmodighet og kan sjeldent ligge en lengre stund på alene uten å bli urolig. Spebarn har et veldig stort behov for nærhet og kroppskontakt fra sine foreldre.
Ett av barnets første utviklingssteg er å kunne feste blikket på ting og fokusere. Dette skjer når barnet er drøyt en måned gammel, da kan de altså teste og fokusere blikket på tretti centimeters avstand. Skal du få oppmerksomhet og øyekontakt er det derfor passende at du holder ansiktet ditt på i en avstand på cirka 20-30 centimeter fra barnet. Alt ettersom at barnet følger foreldrene med øynene så øker også egenskapen til å ha øyekontakt også på avstand og dermed være litt lengre fra foreldrene. De fergene som barnet ser best i begynnelsen er svart, hvit og rødt.
Selv om foreldrenes utsende er nytt for den nyfødte babyen så kan de allerede kjenne dere igjen etter tre dager. Barnet kjenner også igjen foreldrenes lukter og snur seg mot foreldrene når de hører stemmene deres. Barnet kan også veldig tidlig smile mot deg når du prater og tuller med de, disse første bevegelsene er kjedelig nok for det meste reflekser og snarere herminger en ett ekte smil, det første ordentlige smilet kommer vanligvis når barnet er rundt 3-6 uker gammelt. De lager tidlig små lyder i forsøk på å snakke med deg, avbryt ikke barnet når de gjør dette, la det prate ferdig med deg før du gjerne hermer barnets lyder som et svar tilbake så det kjenner at det får respons.
Att barnet får ligge på gulvet er bra for motorikken. Noen barn syns det er greit å ligge på på et teppe på gulvet allerede ve det par ukers alder, imens for andre går det betydelig lenger tid. Uansett om barnet ikke er helt fornøyd i å ligge på gulvet så prøv uansett å la det ligge korte stunder fordi det er bra for dess motoriske utvikling og jo mer barnet lærer seg å beherske sin kropp desto morsommere syns det det er. La også barnet ligge på magen da trener det på å holde hodet oppe og det gir dessuten bra trening for ryggmuskulaturen.
Barnet veier ved to måneders alder i gjennomsnitt 5 kilo og er 57 cm lang. Det veiver mer og mer med armer og ben for å få kontakt, og oppdager etterhvert sine egne kroppsdeler og bruker mye tid på å studere sine egne hender som er veldig fasinerende for dem. Mellom andre og tredje måned begynner barnet å få litt bedre hodebalanse når barnet sitter på fanget til noen, men du må fortsatt gi støtte til hodet.
Ved drøye tre måneders alder kan barnet ofte støtte seg på armene eller albuene en kortere stund når det ligger på magen. Barnet er nysgjerrig og begynner å gå en forståelse for sammenhengen mellom lyd, bevegelser og responsen fra omgivelsene. Barnet kan ta tar i ting med hele hånden og det kan også hende at de strekker seg frem etter saker og ting som holdes framfor dem. Mer og mer utforskes med hender og munn, hvilken gjør tyggebøyler og små tyggbare leker interessante for barnet. Det begynner også nå å bli mer kraft i barnets spark noe som kan gjøre bleieskift vanskeligere. Også en og annen latter kan man høre.
Hvordan utvikles barnet mellom 4. og 6. måneden.
De som leste avsnittet om det nyfødte barnets utvikling leste også om når er det på tide å dra til fødeavdelingen og om hva barnet bør spise under det første året?
Ingen Mer artikkel å laste
Ingen flere innlegg å laste