Fødselen er det dere har ventet på i ni måneder under graviditeten! Mange tar tanken på en fødsel og det å føde et barn helt med ro, mens andre frykter fødselen fra første stund. Det å være lest opp på fødselen i forveien gjør det mye lettere og gjør at dere får en større følelse av kontroll over situasjonen.
Dere som foreldre får ofte to ulike datoer for fødselen. Ett av en lege som regnes utafra menstruasjonen og en dato som dere får på den første ultralydundersøkelsen. Den mest pålitelige termindatoen og derfor den man går etter er den dere får ved ultralydundersøkelsen. Regner du med denne termindatoen pluss/minus to uker så har du en omtrentlig tid for fødselen. Når det begynner å nærme seg gjeller det derfor å være klar, ha bagen pakken og å kjenne igjen de rette signalene.
Alt om hvordan fødselen går til finner du lengre ned på denne siden.
Du kan selv regne ut den omtrentlige termindatoen ved hjelp av Naegeles formel: Beregnet termin = Den seneste menstruasjonens første dag + 1 år – 3 måneder + 7 dager.
Bruk vår terminkalkulator for å regne ut din termindato.
Fødselen består av tre ulike faser. Hvor lang tid hver fase tar varierer veldig og det er umulig å vite på forhånd. Fasene dere går igjen er: åpningsfasen, frigjørings- eller utvidelsesfasen og etterbyrdsfasen. I kort kan man si att under den første fasen, åpningsfasen så åpner livmodermunnen seg og barnet trenger seg ned i bekkenet. I den andre fasen, utvidelsesfasen, så kommer barnet ut. I den siste fasen kommer morkaken ut. Mer om de ulike fødselsstadiene kan du lese om lenger ned.
Nå åpner livmormunnen seg. Barnets hode roterer samtidig som livmodermunnen åpner seg og hodet trenger seg ned gjennom fødselskanalen. Dette skjer under riene, hvilket innebærer kraftige og regelmessige sammentrekninger i livmoren. Dette arbeidet begynner spontant, og kan både begynne plutselig eller gradvis. Frekvensen og lengden på riene blir tettere, sterkere og lengre jo lengre inn i fødselsarbeidet man kommer.
Frem til at kvinnens livmorhals har en åpning på 3-4 centimeter anses hun å være i «latensfasen». Denne fasen kan pågå under lang tid. Riene er uregelmessige med ikke særlig smertsomme eller intensive. De kan snarere sammenlignes med noe kraftigere menstruasjonssmerter. I den «aktive fasen» kommer sammentrekningene regelmessig med 3-4 rier hvert tiende minutt, og hver rie varer rundt ett minutt. Tiden på hver rie måles fra starten på første rie til starten på den andre rien. Den aktive fasen kan også nåes gjennom at vannet går eller att livmormunnen har åpnet seg 3-4 centimeter. For å få komme inn og bli på sjukehuset skal man normalt ha startet på den aktive fasen.
Tempoet på åpningsfasen varierer veldig, men man kan regne med att livmormunnen åpner seg omtrent èn centimeter i timen. Under hele den første fasen kan man normalt være oppe og gå. Den aktiva delen av åpningsfasen varer i genomsnitt 6-10 timer for andregangsfødende, og i 12-18 timer for førstegangsfødende. Overgangsfasen nåes når kvinnens livmorhals har en åpning på 8-10 centimeter. Nå kommer sammentrekningene normalt hvert andre minutt og varer så lenge som 70-90 sekunder. Dette er oftest den tøffeste fasen for kvinnen og her oppstår det ofte redsel, fortvilelse og i blant til og med dødsangst. Det mest vanlige er at kvinnen bare vil gi opp og «gå hjem». Denne fasen er heldigvis den korteste delen av åpningsfasen.
Jordmor er med og oppmuntrer under hele denne fasen og dere diskuterer igjennom ulike fødselsstillinger og eventuelle bedøvelsesmiddel. Det er veldig viktig att dere kommer godt overens og framfor alt at kvinnen kan stole på jordmoren. Føles det ikke rett så si ifra så kan dere bytte jordmor. Men du skal være klar over at jordmoren er der først og fremst for barnets beste og ikke kvinnens. Hør derfor nøye etter på det jordmoren din har å si.
Denne fasen innledes når livmormunnen har nådd en full åpning, noe den har når den har en åpning på 10 centimeter. Riene har fram til nå hele tiden øket i styrka samtidig som de har kommet tettere på hverandre og blitt lengre. Livmorhalsen er nå helt utstrakt og barnets hode presser på når det snur seg sakte men sikkert steg for steg ned i bekkenet. Veien går fra bekkeninngangen gjennom og ned til bekkenbunnen. Det er denne hendelsen som er overgangen til den andre fasen, utvidelsen.
Kvinnen kjenner nå et trykk mot endetarmen hvilken føles som om du har ett sterkt behov for å tømme tarmen. At trykket øker er helt normalt og er et tegn på at utvidelsen er nærme. Snart kan man for første gang skimte barnets hode i skjedeåpningen. Dersom fosterhinnen ikke har sprekt allerede så kan den gjøre det det ved dette tidspunkt. Ettersom barnets hode er den kroppsdelen som har størst omkrets så kreves det att kvinnens underliv får tid til å tøye seg ut. Hvis ikke finns det risiko for att kvinnen får større skader.
Barnets hode roterer nå under kvinnens pubis (kjønnsbenet) og man ser mer og mer av barnets hode. Hele tiden så får barnet syre gjennom navlestrengen fra morkaken. For en førstegangsfødende pågår dette aktivt i normalt cirka en time. Har man født barn tidligere kan det gå betydelig raskere. Hør hele tiden på din jordmor så leder hun deg gjennom det hele. Når hodet er helt ute vrir barnet seg selv på siden slik at skuldrene og resten av kroppen enklere kan komme ut, og barnet er dermed født.
Når barnet har kommet seg vell ut skjer de fleste fysiologiske forandringene ettersom barnet nå skal puste på egen hånd. Det kan i noen tilfeller ta opp til ett minutt før barnet begynner å puste av seg selv! Deretter får ofte pappaen klippe av navlestrengen. Dette skjer på den måten at jordmor først fester to klyper på navlestrengen og far klipper så midt i mellom de. Man kan da med andra ord ikke klippa «feil» og man kjenner heller ikke selve klippet, varken for mammaen eller barnet. Barnet undersøkes så raskt av jordmor så alt er i orden og legges så på mammaen så de får ligge hud mot hud. Barnet vil søke seg instinktivt til mors bryst.
Den siste fasen av fødselen er etterbyrdsfasen. Denne fasen går fra etter at barnet er født til at morkaken har kommet ut. Morkaken har som kjent sittet fast på livmorveggens innside og sørget for barnets næring. Når barnet er ute i det fri så trengs ikke lenger morkaken den. Det er veldig viktig at hele morkaken kommer ut, ettersom gjensittende rester kan forårsake blødninger og infeksjons i livmoren. Iblant går det raskt mens andre ganger kan det ta lenger tid for hele morkaken å komme ut. Ammingen bruker å kunne gjøre att prosessen går fortere. Det er også bra å vite at det ikke kjennes noe særlig mye når morkaken kommer ut.
Ofte kjenner man etter en stund hvordan livmoren drar seg sammen og etter en stund løsner morkaken fra livmorveggen. Det trengs normalt bare ett lite press for å få den ut og det kan blø litt fra det stedet der morkaken har vært festet. Jordmor undersøker den slik ar den er hel og ser etter så alle hinner har blitt med ut. Til slutt så sys eventuelle rifter igjen av jordmoren. Det er bare om det er større rifter som en legen er med og syr sammen sårene. Deretter får de ny blivende foreldrene være i fred med sitt nyfødte barn. Barnet skal nå helst få suge på mors bryst slik at det får i seg den første melken. Straks etter dette er det tid for vasking, veiing og måling av barnet.
De som har lest Fødselen / Hvordan går en fødsel til? leste også: Vad bør du ha med deg til fødselen?
Ingen Mer artikkel å laste
Ingen flere innlegg å laste