Bedøvelse og smertelindring under fødselen

Det man godt kan gjøre selv som kommende forelder er å tenke på hva man tror man trenger for å våge å føde. Gå gjennom hvilken smertelindring du vil bruke i forkant og skriv ned i en fødselsplan. På denne måten slipper dere diskusjoner i fødestuen og kanskje blir det slik at partneren din må være den som forteller jodsmødrene hva du ønsker av bedøvelse. Ingen kan i forkant su hvor vondt du kommer til å ha under fødselen. Vær også klar over at det ikke alltid er sikkert at den smertelindringen du har bestemt deg for er mulig.

Diskuter hvilke muligheter du har allerede på besøk hos jordmor før fødselen. Det viktigste før fødselen er at man føler seg trygg og avslappet. Bare dette i seg selv kan gjøre at du ikke har så vondt. Under kommer litt kort informasjon om de ulike typene av smertelindring. Man skiller normalt på medisinske metoder og ikke-medisinske metoder.

Medisinske smertelindringsmetoder under fødselen

Disse smertelindringsmetodene gir normalt bedre effekt enn ikke-medisinske metoder, men bakdelen med de kan være bivirkninger som kan påvirke både mamma og barn. Noen av de vanligste metodene er:

• Smertestillende tabletter – Får du disse på sykehuset så er det ingen fara. Tar du dem hjemme så se til att les bruksanvisning så det er trygt å spise siden du tross alt er gravid. Rådfør deg på apoteket. Og ha kontroll på hvor mye du har tatt før du drar til sykehuset da du kommer til å bli spurt om du allerede har tatt noe smertestillende.
• Lystgass – Dette er den mest vanlige metoden for å lindre smerte ved fødsler. Effekten virker i hjernen og har fremst en positiv effekt gjennom at det gjør det avslappet. Du kan bruke lystgass under hele fødselen og iblant kan det hjelpe å bare holde lystgassmasken i hånden for å kjenne ekstra trygghet om at hjelpen er nær. Gassen skal pustes inn så tidlig som mulig ved hver rie med lange dype åndedrag. Når du når toppen av riene legger du bort masken og effekten gassen varer da i ytterligere 30 sekunder. Hverken barnet eller riene påvirkes av lystgassen.
• Bekkenbunnbedøvelse (PDB) – Denne metoden brukes kun under utvidelsesstadiet. Bedøvelsesmiddelet gir av jordmoren som injiserer det på begge sidene innenfor skjedemunnen for å blokkere nervene og smerten i bekkenbunnen og i skjedeåpningen forsvinner. En risiko med dette er at krysterekleksen forsvinner eller at styrken avtar hvilken kan lede til en forlenget utvidelses periode.
• Livmorbedøvelse (PCB) – Dette innebærer at man bedøver livmoren. Metoden er rask og enkel og gir smertelindring når smerten er som størst, hvilket er tiden da livmoren har en åpning på 3-4 cm. En viss det av smertelindringen kan gå over til barnet, noe man merker gjennom at barnets hjerte slår litt saktere. Derfor brukes denne metoden sjeldent. Metoden har også mot seg at effekten av den er relativt kortvarig, mellom 1 til 1,5 timer, men man kan få flere sprøyter. Positivt er at livmorbedøvelse ikke har samme stoppende effekt på fødselsforløpet som ryggbedøvelse har.
• Epiduralbedøvelse (ryggbedøvelse) – Gis gjennom at et bedøvelsesmiddel sprutes inn utenfor ryggmargskanalen gjennom en tynn slange (kalt epiduralkateter) Dette gjor at man kan fylle på mer bedøvelsesmiddel etterhvert om det skulle trenges. Epidural er veldig effektivt med kan gjøre så riene mattes av og er mindre effektive.
• Spinalbedøvelse (ryggbedøvelse) – Dette minner veldig mye om epiduralbedøvelse, men forskjellen er at bedøvelsesmiddelet sprutes inn gjennom en nål direkte i ryggmargen isteden for gjennom en slange. Effekten kommer fortere med spinalbedøvelse men man kan ikke fylle på mer i ettertid.

 

Ofte kalles ryggbedøvelse feilaktig for ryggmargsbedøvelse, men det er ikke ryggmargen som skal bedøves, men nervene som passerer ut fra den. Dette gjør at smertesignalene hindres fra å nå frem til hjernen. Ryggbedøvelse gis gjennom at en nål føres inn mellom to ryggvirvler i korsryggen videre inn i et hulrom som heter epiduralrommet. Dette ligger rett utenfor ryggmargskanalen og den harde ryggmargshinnen, men nålen stikkes inn slik at den ikke kan nå selve ryggmargen. Man kan også kombinere spinal- og epiduralbedøvelse for å få fordelene med begge metodene. Dette er dog ikke så vanlig å gjøre i Norge. Bedøvelse gis av en narkosesykepleier og det er viktig at man krummer ryggen så mye som mulig og sitte helt stille. Man sovner ikke og bevisstheten påvirkes ikke på noen måte. Du slipper derfor døsighet som er vanlig ved bruk av andre metoder. Ryggbedøvelse er en metode som best lindrer fødselssmerten og har minst risikomomenter. Man kan dog få vansker med å tisse, begynne å klø, få hodepine, blodtrykksfall eller føle seg tung i bena.

Ikke-medisinske smertelindringsmetoder

Det finns måter å få bedøvende effekt uten å bruke sterke legemidler. Ikke-medisinske metoder gir færre bivirkninger og både barnet og mammaen føler seg bedre etterpå om alt har vært normalt. Noen eksempel på slike metoder er:

• Dusj og bad – En varm dusj eller et bad kan for de fleste lindre smerte. Varmen fra vannet gjør at blodtrykket synker og gjør at uroen minsker og man slapper mer av. Dette funker best i begynnelsen av åpningsstadiet og kan brukes bade hjemme og på fødestuen. Glem ikke å drikke vann om du bader lenge da det er lett å gå glipp av hvor mye man faktisk svetter i badet. Du kommer til å trenge væske senere under fødselen. Har vannet gått bør du ikke bade da det kan være en risiko for infeksjon.
• Psykoprofylax – Pustesprofylax var populært på 70-tallet men forsvant under mange år for å nå igjen komme tilbake. Iblant benevnes det i sin forkortede form profylax og har et fokus på å forberede mammaen på fødselsprosessen gjennom pusteteknikker med veiledning. Gjennom å puste med disse teknikkene øker du følelsen av kontroll og evnen til å jobbe med kroppen under riene og samtidig oppleve at smertene minsker. Les mer om profylax.
• Tens – Dette innebærer at man stimulerer hudnære nerver med svak elektrisk strøm. Forkortelsen ”Tens” kommer av transkutan elektrisk nervestimulering. Små plater festet på de stedene der det gjør vondt og elektriske impulser avgis av ulik styrke. Disse impulsene konkurrerer med smerteimpulsene i ryggmargen og aktiverer kroppens egne smertestillende stoff endorfin, og lindrer på denne måten smertene. For å få best effekt skal du bruke en høy styrke når du kjenner musklene dra seg sammen så det nesten gjør vondt. Metoden har ingen bivirkninger og positivt er det at man kan bruke den allerede hjemme. Det er vanlig at man kan leie et apparat på helsestasjonen før fødselen.
• Massasje – Alt fra kraftig massasje i korsryggen til lette strykning over nedre delen av magen kan være smertelindrende. Massasje gjør også at du tenker på noe annet enn smerten for en liten stund.
• Sterile blemmer – Dette innebærer att man gir små injeksjoner av sterilt vann rett under huden eller i underhudsfettet på de stedene der smerten sitter. Metoden er het uten bivirkninger og er blitt brukt i mange år. Rett ved injeksjonen i 20-30 sekunder gir metoden intensiv smerte. Så har den en smertestillende effekt som varer i en til to timer. Nye sprøyter kan får hver andre time og metoden fungerer best om smerten er sentrert til ett sted, det vil si enten foran eller bak.
• Akupunktur – Metoden er i dag vanlig og tilbys på de fleste fødeavdelinger. Akupunktur fungerer gjennom at det øker blodgjennomstrømningen der nålen sitter slik at musklene snakker av og smerteimpulsene hindres fra å nå frem til hjernen. Metoden leder også til at kroppen frigjør endorfin, hvilket er smertestillende, beroligende og samtidig øker velbefinnende. Akupunktur gir best effekt i begynnelsen av åpningsfasen og gir ingen bivirkninger.
• Fysisk aktivitet – Å bevege seg kan ha positiv effekt på riene ettersom det ofte går fortere om man er aktiv ved å eksempelvis bytte liggestilling.

De som har lest bedøvelse og smertelindring ved fødselen leste også hvordan fødselen går til og om vad bør du ha med deg til fødselen?